Sammen med Bellona har Elektroforeningen kartlagt graden av elektrifisering i Norge. Her kan du se hvor elektrifisert de ulike sektorer er.
Elektrisiteten vår er fornybar og utslippsfri, den kommer i hovedsak fra vann og vind. Elektrisiteten vår er også en høyeffektiv energibærer – nærmest all energi går dit den skal. Hvis vi kan erstatte mer av vårt fossile drivstofforbruk med elektrisitet, så kutter vi klimagassutslipp og sørger for mer effektiv energibruk. Begge deler må til for at Norge skal oppfylle klimamålene innen 2030.
Elektrifisering av transport er en formidabel oppgave. Her er mange bekker små: 4 millioner kjøretøy, omtrent 20 000 større fartøy og mange flere mindre fartøy, 180 togsett og i tillegg 650 000 innenriks flyavganger. Energien som går med summerer til en fjerdedel av total norsk energibruk – og omtrent alt dette kan elektrifiseres på sikt. Vi er foreløpig bare i startgropa.
I løpet av kun få år har andelen elektriske biler på norske veier vokst til over 5%. I 2017 var 21% av nybilsalget elektrisk. Elektrifiseringen av drosjer, varebiler, busser og andre kjøretøyer er også i gang. Omtrent 200 elektriske busser vil være på veiene i norske byer innen 2020.
Banetransporten er 78% elektrifisert og dermed langt foran andre transportmodi. Kun noen få strekninger gjenstår, deriblant Nordlandsbanen. Med politisk vilje kan også disse strekningene elektrifiseres innen kort tid.
Norges første helelektriske ferge, Ampère, startet et teknologiskift til sjøs. Siden har enda fire elektriske ferger kommet i drift og ytterligere 62 er på vei. Innen 2021 vil en tredel av norske bilferger være elektriske. Resultatet er lavere utslipp, lavere kostnader og redusert behov for vedlikehold. Også andre fartøy elektrifiseres, alt fra fiskebåter til offshore supply-fartøy har installert batteri og går helt eller delvis på strøm.
For en enkeltperson er flyreiser det som gjerne gir størst utslag i klimaregnskapet. Fly bruker store mengder fossil energi og gir store utslipp. I dag er flytrafikken 0% elektrisk, men Avinors ambisjon er at all innenriks flytrafikk skal være elektrisk innen 2040.
Norsk energisektor er primært elektrisk, når man ser bort fra norsk sokkel. Noe fossilt forbruk gjenstår, og kan erstattes hvis næringen selv vil etterleve slagordet sitt om at «fremtiden er elektrisk».
Bygg står for omtrent 40% av total energibruk i Norge. En betydelig andel av dette er elektrisitet. Resterende fossil energibruk, for eksempel fyringsolje, skal fases ut i løpet av de nærmeste årene.
Store deler av energibruken i primærnæringene er fortsatt fossilt drivstoff, men også her ser man nye elektriske løsninger komme. Et godt eksempel er fiskebåten Karoline – sjarken drives batterielektrisk når den er ute på feltet og fisker, noe som gir et arbeidsmiljø uten støy, vibrasjoner og eksos. Fartøyet er billigere i drift og har lavere klimagassutslipp enn konvensjonelle fartøy.
Norsk industri er historisk sett bygget på vannkraft. Elektrisiteten spiller en helt sentral rolle i industriens energiforsyning, selv om også andre energibærere har kommet til. Aluminiumproduksjon i Norge er nesten 100% elektrisk. Også flere sektorer bidrar sterkt til at mer enn halvparten av energibruk i industrien i dag er elektrisitet.